«ss
(Eh
to
of tije
of (Eoronto
The Estate of the late VT. W.H. Lohse
ENGELSK-DANSK-NORSK ORDBOG
ENGELSK-DANSK-NORSK ORDBOG
AF
J. BRYNILDSEN.
FOR DANSKENS VEDKOMMENDE GENNEMSET AF JOHANNES MAGNUSSEN.
UDTALEBETEGNELSEN AF OTTO JESPERSEN.
ANDET BIND: N— Z.
K0BENHAVN.
OYLDENDALSKE BOGHANDEL, NOBDISK FORLAG.
GRJBBBS BOGTRYKKERI.
1907.
A DICTIONARY
OF THE
ENGLISH AND DANO-NORWEGIAN LANGUAGES
BY JOHN BRYNILDSEN.
DANISMS SUPERVISED BY JOHANNES MAGNUSSEN.
ENGLISH PRONUNCIATION BY OTTO JESPERSEN.
PART II (N-Z).
COPENHAGEN.
GYLDENDAL.SKE — NORDISKE.
PRINTED BY GRyEBE.
1907.
fet.
_ J395
;
Ovepsigt over Udtalebetegnelsen.
(Udtalebetegnelsen staar i skarpe Klammer [ ] i Begyndelsen af Artiklen.)
['] betegner Tryk (Akcent): det j saettes foran den stserke (ak- centuerede) Stavelses Begyn- delse, f. Eks. city ['siti] med Tryk paa ferste, insist [in'sist] ' med Tryk paa auden Stavelse. Staar Tegnet to Gange, betyder det ligelig eller vaklende Ak- centuation, som inside ['in'said] med Tryk paa f0rste eller anden I Stavelse (eller paa begge); in- ; comprehensibility [in'kampri- hensi'biliti] med tilnsermelses- vis lige stserkt Tryk paa anden j og sjette Stavelse.
[•] betegner Lydlsengde; f. Eks. seat [si't], medens sit [sit] ud- tales med kort Vokal.
[-] inde i Ord betegner, at den ! foregaaende Lyd er stavelse- j dannende; f. Eks. flattener \ ['flatn-a] trestavelses ; ['flatna] | vilde laeses som to Stavelser. [a-] som i far [&••], father ['ftrtte]. [ai] som i eye [ai]. [au] som i how [hauj.
[a] som i hat [hat].
[b] som i bed [bed], ebb [eb].
[d] som i do [du ], bed [bed]. [6] som i then [Sen].
[b] som i thin [bin].
[e] somi let .[let]. [e1] som i hate [heM;].
[e] vaklende Udtale mellem [e] og [i] som i basket ['basket = 'ba-sket, 'ba'skit].
[9-] som i hurt [ha-t], her [ha-], [a] som imwer['ina], abow^a'baut],
hear [hie]. [9] den samme Lyd svag som i far
[fa-e], vary ['vae'^ri] [fj som i find [faind]. [g] som i go [gon]. [h] som 1 hat [hat]. [i-] som i feel [fi-1]. [i] som i fill [fill], [ia] som i hear, here [hie], [j] som i you [ju-]. [k] som i can [kanj. [1] som i low [lo*], ett [el], [m] som i man [man]. [n] som i no [nou]. [rj] som i singer ['sirja], finger
['finge].
[ou] som i no [nou] . [o] det samme svsekket, som i
phonetic [fo'netik]. [oi] som i boy [boi]. [p] som i pea [pi'], [r] som i red [red], vary ['vae'^ri]. [s] som i so [souj. [f] som i she [/!•], chin [t/in]. [t] som i toe [to«j. [ir] som i fool [fill], [u] som i full [fill], [v] som i vivid ['vivid]. [w] som i we [wi1] ; [hw] som i
when [hwen]. [x] som i skotsk Udtale af loch
[lax]; Ikke-Skotter udtaler i
Reglen [k]: [l&k]. [z] som i zeal [all].
[g] som i measure ['mega], join
[dgoin]. [ae-] som i hair [hse'a], vary
[&•] som i cawpfe^ [ka«t], court [k4-t]. [a] som i co« [kat]. [A] som i cut [kAt].
Kursive Vokaltegn betyder Vaklen mellem Vokalens fulde Lyd og den svaekkede [a], f. Eks. am- bition [flm'bijan] udtalt [am-] eller [am-]; possible ['p&stbl] udtalt ['pasibl] eller ['pasabl]; authority [d'pariti] udtalt [aO'bariti] eller [a'bariti] ; accuracy ['akjwrasi] med [ju] eller [ja]. I Stedet for kursivt [A] er brugt [9] om Vaklen mellem [A] og [a], f. Eks. subdue [sab'djir] med [SAD] eller [sab].
( ) omslutter Tegn for Lyd, som kan medtages eller udelades, f. Eks. every ['ev(a)ri], empty ['em(p)ti]. — (•)- angiver vak- lende Lsengde, f. Eks. soft [sa(-)ft] med langt eUer kort [a], [fr.] [it.] osv. ved Fremmedord vil sige, at dannede Englsendere bestrseber sig for saa vidt som muligt at efterligne denfranske, italienske osv. Udtale af ved- kommende Ord; i Reglen er tilfejet den almlndellge Til- nsermelse hertil med engelske Lyd, som ofte bruges.
Hvor et Ord opferes med to eller flere Udtaler, er den f0rste den, som anses for den bedste; hvis de adskilles ved Komma, er de to Udtaler dog paa det nsermeste lige gode, medens de Udtaleformer, der staar efter et Semikolon, maa betragtes som afgjort ringere end de foran Semikolon. I mange Tilfaelde beror Afgerelsen af, hvilken af flere forhaandenvserende Udtaler der er at foretraekke, paa et Sk0n, hvor det er umuligt at tilfredsstille alles Smag.
Tep og Forkortelsep.
. (kort Slange) betegner, at
Hovedordel gentages. • (Stjerne) betegner Ordet som
norsk. \ (Komet) betegner Ordet som
sjseldent. t (d»d) betegner Ordet som for-
aeldet.
F daglig Tale, p Folkesprog. J, Sawprog. & Militcersprog. © (Tandhjul) teknisk Sprog. * Botanik. V Ornitologi. / Iktyologi. f Musik. a Adjektiv. abs absolut. ad Adverblum. agr Jordbrug. aim almlndelig. amr amerikansk. anat Anatomi. antiq Antikviteter. arch Arkitektur. arcfccp Arkseologi. art Artilleri. ast Astronomi. bet Betydning; betyder. bibl bibelsk. bill Billard. bl. blandt. bl. a. blandt andet.
c Fsellesken. cav Kavalleri. them Keml. chir Kirurgi.
cj Konjunktion. coH kollektivt. cowip Komparativ. cone konkret, cont ringeagtende. dmp Dampmaskine
d. o. dette Ord. ds det samme. dss det samme som. egl egentlig. Eks. Eksempel. el. eller. ent Entomologi. esp specielt.
f. for.
fig figurlig. fort Fortiflkation.
fr. fransk. geol Geologl. geont Geometri. git gammelt. gr Grammatik. her Heraldik. hst hej Stil. aim. i Almindelighed. imp Imperfektum. int Interjektion. iron ironisk.
is. laser, istf. istedenfor. it. italiensk. joe spegende. jw juridisk. jvf jaevnfer. log Logik. m. med.
niach Maskinvaesen. man Man6ge. mat Matematik. med Medicin. mere merkantilt. met Metallurgi. mm Mineralogi; Grubedrift. mng Manege. myth Mytologi. n Intetken. ndf nedenfor
nt noget. ogs. ogsaa. o. 1. og lignende.
opt Optik. ord Ordenstal. orig oprindelig. osv og saa vide re. ovf ovenfor.
p. paa.
parl Parlament. part Participium. path Patologi. phil Filosofi. phys Fysik.
pi Pluralis. poet poetisk. pron Pronomen. prov provinciel(t). prcep Prseposition. railrv Jernbane. rhet Retorik. s Substantiv. sc skotsk. Shak. Shakespeare.
si Slang.
sml., Sml. sammenlign. sms. Sammensaetning(er;. sp Sport. st something, sup Super lativ. t. tysk; til tel Telegrafl. tdeph Telefoni. theat Teater. theol Teologi. TilflF. Tilfaelde. typ Typografl. ud. uden. univ Universitet. t> Verbum. v. ved.
vet Veterinaerkunst. «i intransitivt Verbum. «. reft refleksivt Verbum. vt transitivt Verbum. eoo Zoologi.
N
N, n [en] N, n n (*ogs. c). Forkortelser: N 0: noon; North; '11 o: than; more 'n; N. A. 0: North America(n); Nat. 0: national; natural; N. B. o: North Britain, North British; New Brunswick; nota bene; N. C. 0: North Carolina; enough said [nuff cedj; N. C. 0. 0: non-commissioned officer; N. E. o: New England; North East; Neb. o: Nebraska; nem. 0: nemine; ~ con. 0: nemine contradicente ; ~ diss. 0: nemine dissentiente; Neth. o: Netherlands; N. P. 0: no-fty; N. 6. 0: no good, afvist, naegtet Autagelse. Som Paategning p. en Anvis- ning <fcc; N. H. 0: New Hampshire; N. J. 0: New Jersey; N. L. 0: north latitude; N. N. 0: nomen nescio; N. N. E. o: nor(th) nor(th)-east; N. N. W. 0: nor(th) nor(th)-west; No. o: Mwwero; non. com. o: non compos mentis sinds- svag; non-commissioned officer; non-con, o: non-con- tent; non obst. 0: non obstante; non seq. o: non sequi- tur; Norw. 0: Norway; Nos. 0: numeros; Notts, o: Nottinghamshire; NOT. o: November; N. P. 0: notary public; newspaper press; ~ Fund; N. S. o: we*u s£t/Ze; #o«a Scotia; N. T. 0: 2Ve»u Testament; Nth [enb] i wwit; si i hejeste Grad. Ogs. _ pZws owe; CM£ to the ~ ganske ignoreret; n. u. o: name(s) unknown; num(b). o: number, numbers; N. W. o: nor(th)-west; N. T. o: New York.
na [ne1, na] sc. Staar f. wo, wowe, not. Muligvis ogs. f. 6w£, neither, than.
Naaman ['ne'amon] s.
nab [nab] vt p snuppe, ogs.* knibe, *fakke [en Ind- brudstyv a burglar]; hugge, knibe, negle, redde, ogs.* nappe, rapse (m. sig), *kvarte, nugge, nype, rejse med [filch Ac]. Jvf rust! if anything lay about never to 'nab' it. Barham, Ing. Leg. nab [nab] prov (Bjerg)top, *(Fjeld)top c.
Nabal ['ne'bal] bibl.
nabit fne^bit] mere st0dt Kandis c.
nablnm ['neiblam, 'na'b-J bibl J"1 Psalter c & n [nebel]. .
nabob ['neHmb; \ na'bab] Nabob: hind Vicekonge, Stath older, Guvern0r; F Parvenu (*ogs. Opkomling), som bar beriget sig i Indien; Rigmand, Pengessek c. Egl nawab. Jvf Bo wens Udg. af Macaulays Lord Clive 81 ff. nabobess ['neibdbes] Nabobinde c.
Nabonassar [nabo'nasa] s. Naboth ['ne'bdb] bibl.
nabrood ['neUmid] p Naboskab; Str0g n, &c [neigh- bourhood].
nabs [nabz] prov si Selv n. Jvf nibs! his ~ ban (. . . ham) selv; han (. . . ham); my ~.
nacarat ['nakarat] Nakarat n, -farve c, blegredt skse- rende i Orange; nakaratfarvet Lint0j n.
nach [natj] Korslsend c. Aim. natch.
nacket ['nakit] sc sp Trse, Ben n, Sten, v. Shinty; Tut, med Snus, m. Tobak; (lille, *liden) Kage c, (lille, *lidet) Brod n; Mellemmad c, Mellemmaaltid w; Mands- ling, Pusling, *ogs. liden Nurk c; a little ~.
nacre f'ne^a] Perlemor n: Perlarum mater, nacre* ous ['neikrias] Perlemors-; perlemor(s)agtig, iriserende.
nadab ['neidabj Nadab c, persisk Overprsest. Jvf mufti!
nadir ['ne'da] ast Nadir, Fodpunkt; fig laveste Punkt n; from zenith down to -. Nadir ['na'd(i)3]; _ Shah.
nievns ['ni'vasj path Modermserke n [mother's mark] Jvf erectile!
nafe [ne»f], naff fnaf], naft [naft] ^ Topdykker, top- pet Lappedykker el. Silkeand, *Toplom c: Podiceps cristatus.
nag [nag] lille (*liden) Hest, Kleppert, Pony; F Hest. *ogs. Gamp c [horse]; Nag's Head (tavern), i Cheap- side, London; and instead of any real answer to that fearful dilemma they set me down to folios of Nag's head controversies. Kingsley, Yeast 79 T. Sigter t. en Situation under Elisabet, da der var Fare f. et Brud p. den apostoliske Sukcession, indtil en udtjent Biskop lod sig formaa t. at foretage en Bispevielse. Denne skal have fundet Sted i nsevnte Vinhus: the Nag's Head consecration; went on his ~ of ten toes f rejste m. Apostle(r)nes Heste, brugte Apostle(r)nes Befordring el. K0ret0j. nag [nag] vi skaende; trsette, trsettes, sksendes. nag vt hegle paa, ogs.* (idelig) skaende paa, *gnage (el. grine) paa; _ me; ~ her maid. Ogs. nagnag.
Nagapatam [nagapa'ta'm] s.
Nagasaki [na-ga'sa'ki] Na(n)gasaki n, japansk S0havn.
uagelfluh ['na'glflu'] geol Nagelfluh c, Konglomerat af afrundede Stykker af forskellige Bjerg(*Berg)arter, som i Rigi [gompholite].
nagger ['naga] F Hegle c, Heglehoved n, Gnav c & n, *Griner, prov Grin c; that champion ~ Mrs. Caudle. nagging ['nagirj] Heglen, ogs.* Sksenden c, *ogs. Gnag, Grin n. Naggleton ['nagltan] : Mr. and Mrs. _, et ^Egtepar som idelig hegler (*griner) p. hinanden. Efter nogle Stykker i Punch i 1864-65. naggy ['nagi] F hastig, kort f. Hovedet; heglevorn, vranten, *grinet, S83r, graatten. nagnag ['nagnag] vt. Se nag!
nagor ['neiga'9] &oo r0d Gazelle c: Antilope redunca
Nagpoor [nag'pua, na'g-] s.
hate; [o»] so; [ai] I; [au] owt; [5] tae; [b] thin; [J] she; [g] measure; [rj] sing; [a, a, e] osv vaklende med [e], II. 1
Nag
nam
nagus ['ne'gas] \ Negus c [negus]. And wine and ~, and Imperial Pop. Barham, Ing. Leg. (Barney Maguire).
Nahant [na'hant] s. Kahnm ['ne'ham] s.
naiad ['nei(i)9d; 'naiad] Najade, Vandnymfe; Fersk- vandsmusling c; ^ Vandaks n: Potamogeton. naiant ['neijant] her svemmende [naiant].
nalck ['neHk, 'na'ik] hind (Sepoy)underofficer, (-)ser- gent c. Ogs. naik.
naid ['neUd] Najde c, Slags Jordonn : Nais. Jvf nais!
nai'f [na-'i'f] med naturligt Vand, om ^Edelsten. Se naive !
naif,' [ne'g] sc Kleppert; Hest, p* Gamp c [nag].
naik ['neHk, 'na-ik] hind. Se naick!
nail [neU] Negl [. on the body]; Klo [claw, talon]; Nagle; Spiger (*ogs. Spiker) c, S0m w; Brodde c; si Gavtyv, is. Plattenslager c Som Maal: 2J/4 eng. Tomme, 57 mm. Jvf frost-nail, vt pare! a dead ~ en ^Erkegavtyv; it adds a .to (or is a ~ in) his coffin det bliver en Find t. bans Ligkiste; hit the (right) , on the head, hit the ~ exactly on the head trseffe S0mmet p. Hovedet; as dead as a - (saa) d0d som en Sild [doornail]; the dragoons climb up the cliff as hard as -s, faste som Fjeld; it frose as hard as ~s det knagfr0s, det var knagende Frost; she could look at you as hard as .s [(saa) hvast], and petrify you almost; (down) on the ~ p paa et Braet, kontant; two thousand pounds was offered on the _; pay on the ~; she put her hand to the - (or tent-pin), and her right hand to the workman's hammer hendes (venstre) Haand rakte sig ud efter Semmet, og hendes h0jre Haand efter Smedehammeren. Dommerne V 26. nail [neU] vt nagle; s0mme, ogs.* spigre, *ogs. spikre; espaliere; fig fastholde, ikke slippe; tage (En) p. Ordet; si trseffe (egl i Centrum, *Blinken) ; fange, gribe, *ogs fakke [catch]; p negle, *nype [filch]; ramme en Peel igennem, aflive [en Paastand an assertion; en L0gn, *ogs. en Skr0ne a lie]; J, edelsegge, tilintetg0re, spolere [spoil, frustrate]; d'ye want to ~ the trip, Dan? Kip- ling, Captains Courageous 105; . down tilspigre [Lugerne the hatches]; - him down forpligte ham uigenkaldelig; _ on to s0mme fast (ogs.* fastspigre, spigre) til ; as if he were ~ed [spigret, naglet] to the chair; fight on with colours ~ed to the mast; „ up tilspigre; f <*»** fornagle [spike]; — ache [-ejk] Smerte i Negleredderne, *Neglesprsek c, Neglebid n nailage ['neUidg] mere Tara c, paa Tobak. nail| blade Neglefil c, paa Lommekniv; —bourn [-buan] prov (isser i Kent) periodisk Br0nd el. Kilde c; ..brush Negleb0rste. nailer ['neUa] Nagle-, S0m-, Spigersmed c; a regular _ en storartet Fyr, *ogs. en grepa Kar. naileress ['neUa- res] Naglesmederske c, &c. nailery [-ri] Spigervserk n, Spigerhammer c. nailjhead ['ne'lhed] S0mhoved, Spiger- hoved. Ogs. som normannisk-gotisk Ornament; — headed s0mhovedet, dannet som et Spigerhoved; - character(s) Kileskrift [arrow-headed characters]; ~ moulding o: med s0mhovedlignende Fremspring. nailing ['neUirjj ad: ~ good storartet, knagende god, mage!0s, p* grepa god; a _ good two-year old. nail|- kag ['neUkagj Spigert0nde, T0nde t. Spiger; joe amr Spigerhat, stiv (og rund) Filthat c; they (Americans) wear a conical hat termed a "nailkag". Twain, Inno- cents abroad XXVI; —nippers Knibtang; Hovtang c.
nailor ['ne'la] si Antipati, Fordom, Modvilje, Uvilje c [mod on]; don't think I've any _ on business chaps. The Boy's Own Paper, cit. Baumann.
nail-rod ['neUr&d] S0mten c, *Spikeremne n.
Nain [ne'inj Najn n; to a city of ~. nain [ne»n] sc
egen [own]. Jvf nawn! .sell: her . him (. . . hende) selv [herself]; hun [she], hende [her],
nainsook ['ne^suk] hind Slags tykt Jakonet eller Musselin n; sateen or _.
Nairn(e) [nse'an] s. Jvf Note 2 til land!
nais ['ne»is]. Se naid! I pi naides fneUdi-z].
naissant ['neteant] her voksende, opstigende, kun synlig med den 0vre Halvdel af Legemet.
naive [na-'i'v; \ 'na'i'v] naiv: naturlig, ukunstlet; cont troskyldig, P* blond, naively [-11] ad naivt. naivete [fr., na-'i'vti, -te1] Naivetet: Naturlighed, Ukunstlethed; Troskyldighed, p * Blondhed c; this - on the part of the Domine.
naked ['ne'kid] n0gen (*p naken), blottet; blot; bar: ubevsebnet [0je eye], fig n0gen; utilhyllet. Jvf futurity, invisible, queen, v strip! ~ barley Himmel-, Himalaja-, *ogs. Torebyg: Hordeum cosleste; ~ boys (or lady, virgins) ^ Tidl0s c, n0gne Jomfruer pi •. Colchicum autumnale; on the ~ [bare] earth; a ~ [bart] floor; - flooring (n0gent) Gulvt0mmer; a ~ [bar] knife; a ~ [gedigen] lie; a ~ [bart] light; ~ oats skal!0s Havre: Avena nuda; a . [blottet] sword; the ~ [usminkede] truth, nakedly ['neikidli] ad n0gent; fig (ganske) util- hyllet. nakedness [-nes] N0genhed c; 1 covered thy ..
naker ['ne^ka] J" (Slags) Pauke c. Scott. Ogs. f. nacre.
nakoo ['na''ku'] Gangeskrokodil c: Rhamphostoma Gangeticum. Et af de indf0dtes Navne p. Dyret.
namable ['ne'mabl] nsevuelig [nameable],
Namaqnaland [na'ma'kwaland] s.
namaycush ['namikA/] Jf Namajkush c, en stor amr Lakseart.
namby-pamby ['nambi'pambij » poetisk Barnemad c, flove (*flaue) Rimerier pi. Jvf nimini-pimini ! Som Adj. flov, b!0ds0den, ogs.* vammels0d, *flau. Som vt op- varte m. poetisk Barnemad, made m. b!0ds0dne Rime- rier ; she sends her waiting gentlewoman to ~ me. namby-pamby ism ['nambi'pambiizm] B10ds0denhed, ogs.* Vammels0dme- c; flovt Stads, *flaut Gods n.
1. name [ne'm] jur git Nam, Udlaeg n, Eksekution c; udeksekverede Sager pi.
2. name [ne'm] Navn n. Jvf 2. answer, 1. bear, belie, 1. cdtt, Christian, first, full, given, maiden, take off, withdraw, wonder! the _ of King Navnet Konge; a nice . to go to bed with! i Sp0g: hvilket (el. saadan et) snurrigt Navn! acquire a - for being [faa Navn (el. Ord) f. at vsere] a good shot; go and ask his ~l ogs. gaa hen og sp0rg hvad ban hedder ! all that bear the ~ of patriots, ogs. alt hvad der hedder Patrioter; bring a bad - on bringe . . . i Vanry, i Vanrygte; call him -s give ham fornsermelige Navne, p* kalde ham; called the police the most abusive (or all manner of bad) ~s; the plant is called (by) different ~s, gaar under for- skellige Navne, kaldes (el. bensevnes) forskellig; this gave [skaffede] him a - as a successful compiler; this city gives [bar givet] - to the province; the story may be true, and it may not. "Give a dog a bad -", man kan ogsaa g0re en Skaelm Uret . . .; he does not choose to give [opgive] his -; they had no good ~, havde intet godt Navn p sig; get (quite) a ~, make (himself) a ~, make a ~ for himself erhverve (el. ska be, skaffe) sig et Navn; that portrait is going to make your [skaffe
1 >amby Pamby. The title of a humorous poem, in which Henry Carey (1663—1743) ridicules the lines by Ambrose Philips on the infant daughter of Lord Carteret. It has now become a familiar term as applied to a poetry of commonplace order. Adams.
[a- i- tr] osv. lange torn'! far, feel, fool; ['ba] Trykstavelse; [a] hot; [&•] fall; [a] hot; [A] hut; [9-] httrt; [el inner;
nam
nap
Dem et] ~; put down Ms ~ nedskrive (el. notere) bans Navn; notere ham; give ham(o: Eleven) en Anmserkning; put his ~ to . . . ssette sit Navn under . . . ; put his ~ to a bill for a friend F skrive paa f. en Ven; put a ~ to it! F hvad skal det veere? hvad maa jeg byde Dem? they take their ~ from ... bar (faaet) sit Navn af . . . ; called after her ~ opkaldt efter hende; the Hellespont was accordingly called after her ,; by ~ ved Navn, med Navns Nsevnelse ; a person by . N, N by ~, by (or of) the ~ of N, ved Navn N; go by (or under) the - of N gaa under Navnet N; be in labour for a ~ to [gaa og arbejde p. at finde (*gaa og verke paa) et Navn til] the play; what's in a ~? bvad g0r Navnet?; Navnet sksemmer ingen; in ~ af Navn, i Navnet; in something more than _ i mere end Navnet; he is more so in ~, than in reality, er det mere af Navn end af Gavn ; how, in the _ of fortune [men hvor i Alverden] am I to do it ?; lend money in the ~s of other people, i andres Navn; in our _ and behalf i vort Navn og p. vore Vegne; they were married, but not in [under] their real ~s; Wulf the Prince is like [svarer t.] his ~, and never tires; of every ~, is. af bvad Navn nsevnes kan; call a person out of his.~ kalde En m. et fejl- agtigt Navn; forvanske Ens Navn; Johnson's London appeared without his ~ [anonymt] in 1738.
3. name [neim] vt bensevne, kalde, F kalde for; naevne [mention by name]; vselge, *opnsevne [nomin- ate, specify]; omtale, nsevne [mention^]; opkalde [efter after, for]; parl give (iPassiv.- faa) Ordet2; parl kalde til Orden; naming ceremony Daab c, ved Skibs Afl0b; _ this child! hvad skal Barnet hede? - the day be- stemme Bryllupsdagen : om Pigen; -your drink! p hvad skal det vsere? ~ [naevne] the name of Christ; Miss Campbell ~d [d0bte] the vessel; he was ~d [opkaldt] after his grandfather; the following were the gentlemen ~d as [som valgtes (*opnsevntes) til] that committee...; one is ~d for [opkaldt efter] me; rumour _s him for ;nsevner (el. betegner) ham som] her future husband; a street was ~d in his honour, opkaldtes efter ham, -board ^ Navnebrset; _day Navnedag. nameless ['neimles] navn!0s, uden Navn; fig uber0mt; fig uusevnelig; applying my foot to a ~ part idet jeg satte Foden der, hvor Ryggen taber sit serlige Navn, paa bans noksagt; a certain scoundrel that should be ~, som ban ikke skulde nsevne, som skulde vsere unsevnt; a „ star, namely ['neimli] a sc ber0mt, navnkundig : "a term used by Highlanders, when they condescend to speak Saxon". Jamieson. namely ad nemlig: is. ved Opregning; he left three sons, ~ Aulay, Charles, and James, namejpaper ['neirnpeipa]: prise _ lukket Navneseddel c; -plate Navne-Plade c, -Skilt n. iiamer f'neima] is, Navngiver; Opkalder; Udnsevner, *Opnsevner c. namesake ['neimse^] Navnefsetter, Navne c; the saint her _ den Helgeninde som hun var op- kaldt efter. Jvf eponymous!
nam nam ['nam'nam] int namnam !
Namouna [na'mu-na] Namuna c, i persisk myth en seldgammel, men evig ung og evig sk0n Troldkvinde.
Namur ['neima] s.
nan? [nan] int prov & loc amr hvad?; hvorledes?, F hvormeget [hey]? Jvf anan! Nan [nan] F Anna.
1 I named that to Mr Purchase, . . . but he said no. W. C. Russel, The "Lady Maud" I 214 T.
2 Nominative — M. P. "named". — Genitive — M. P. in possession of the House, <&c. Punch 1893 July 22, p. 29 7.
Nana ['na'na, 'ne1-]; (the) ~ Sahib.
Nancy ['nansi] Agnes; Anna; Miss _, isaer om en Mrs. Anna Oldfield, Skuespillerinde 1 1730 (begravet i West- minster Abbey), til hvem Pope hentyder. Ogs. jomfru- nalsk (el. forkselet, b!0dagtig) ung Mand c; Mors eget Barn, Dseggelam n ; such Miss ~ sort of fellows. Jvf jigger! ~ pretty fy prov Porcelleensblomst c [none-so- | pretty, London pride].
nandow ['nandau], nandu [-du] 3fr Nandu, amerikansk Struds c: Ehea Americana.
nane [nejn] sc ingen [none].
nankeen [nan'krn] mere Nankin n; ~s, isser : Nan- kinsbukser. Nankin [nan'kiC)n], Nanking [-'kin] Nan- kin n.
Nanny ['nani] F (lille) Anna, Nanna [Annie]; ~ shop berygtet Hus n si. nanny-goat [-gout] Ged, *Gjed c.
Nansen ['nansan]. Is. Dr. Fridtjof ~, norsk Nord- polfarer f. 1861.
nantee ['nanti] pron si intet; ingen; (jeg) bar ingen . . .intet; ingen Snak! *ogs. hold Snavl [~ palaver]. Af it. niente.
Nantes [fr., nauts] Nantes n. Se Nants! the Edict of ~ was revoked det nantiske Edikt ophsevedes.
nanti ['nanti] pron. Se nantee!
Nantucket [nan'tAkit], Nantwitch ['nant(w)itj] s. Nantz [nants] Nanteserbrsendevin n. Ogs. - brandy. Naomi ['neiomai, n8'oumai] s.
naos ['ne'as], Egl Bolig c; Tempel; (Tempels) Indre, Skib n, i grsesk arch.
nap [nap] vt nappe, gribe, fange. Aim. nab; hugge, negle, *nype [filch]; faa; prov knuse, s0nderhamre; - him a heavy one on the knowledge-box, i BoksersZ lange ham en ordentlig ud, ogs.* give ham en ordent- lig p. Kassen; you'll - it jo du faar. . .! nap [nap] Lur, (kort) S0vn c, Blund c & n, *ogs. Nap; sc si! 01 n Jvf after-dinner, compose, noonday, wide-awake! have a „ tage (. . . faa) sig en Lur; have a ~ after dinner *ogs. hvile Middag. nap vi lure, ogs.* blunde, slumre, lure den af, *ogs. dorme, duse; fig tro sig sikker, f01e sig tryg; catch him ~ping overrumple (el. komme bag p.) ham. nap [nap] Lu, p* ogs. Lo c; Flos; is. Silkeflos n, paa Hat. Jvf wide-awake! raise a ~ opkradse Luen. nap [nap] Knap, Knop, *ogs. Knot c [knot]. Nap [nap] F Napol6on. Ogs. om et saa kaldet (*kaldt) Hasardspil. nap [nap] F Napol6on-d'or c, 20 Frank; 500 -s a year, nap [nap] : the ~ of the neck Nakken amr [nape].
nap-at-noon ['napat'mrn] $( Havrerod c : Tragopogon porrifolius.
nape [ne*p] Nakke c /- of the neck].
n apery ['neip(a)ri] Linned, is. Bordlinned, Dsekket0j n [table-linen]. Isser poet; the ~, fair As the unsunn'd snow-flake, is spread out with care. Bar ham, Ing. Leg; the steamer is well found in all stores, including plate, ,, drapery, and glass. P. A. Clausen, Art. Inventarium.
napha-water ['na'fawa ta, 'netfe-, 'nafa-] Orangevand, Pomeransblomstvand : Aqua naphce s. florum aurantii.
uaphew ['neifju] ^ Sommerraps, *Sommerkaalraps c [cole, navew].
naphtha ['nafba, 'napba] Nafta c. naphthalic [naf 'balik] Naftalin-; . acid, naphthaline ['nafbalin] Naftalin c & n.
Napier ['neipja, 'ne^piaj. Is. naevnes John . (Neper), Logaritmernes Opflnder f 1617; Js bones or rods nepersk Regnestav c.
napiform ['ne^ifa^m, 'nap-] roe(*nsepe)formig; ~ root.
napkin ['napkin] Serviet, P Salv^t; Ble, *Bleie c
[e1] hate; [ou] so; [ai] I; [au] out; [3] the; [b] thin; [J] she; [g] measure, [rj] sing; [a, a, e] osv vaklende med [9].
1*
nap
nar
[child's ., diaper]; sc git Terklsede n [handkerchief]; bury his talent in a . nedgrave sit Fund, napkining [-irj] Serviett0j n; Servietter pi, Bordlinned n. napkin- ring Servietring.
Naples ['ne'plz] Neapel n; —yellow neapelgult.
napless ['naples] uden Lu; traadbar, luslidt [thread- bare]; cloth ~, satin stained. Bulwer.
nap-nix ['napniks] theat si Gratisoptrsedende, Dilet- tant, Amater c.
Napoleon [na'poulidn] Napoleon, napoleon Napoleou- d'or c, 20 Frank. Jvf nap/ Napoleonlan [n8pouli'o«njan], Napoleonic [-'anik] napoleon(i)sk, napoleon tisk. na- poleonite [na'pouljanait] min Ortoklas, Kalifeldspat c.
nappe [nap] mat Overflade c, isser om en Del af en Keglemautel mellem Grenene af en Parabel eller Hyperbel.
nappie ['napi] s. Se nappy!
nappiness ['napin6s] S0vnighed c. nappiness Luethed; lang Lu c.
nappy ['napi] s0vnig; staerk, som stiger t. Hovedet; feel -; ~ ale. nappy ['napi) 01 n. Burns, nappy ['napi] luet, laadden. nappy ['napi] git Skaal c.
napry ['neipri]. Se napery!
nap-taking ['naptejkin] Overrumpling, Overraskelse c, uventet Angreb n.
napns f'neipas] ty Sommerraps c [navewj.
nap-warp ['napwa>ap] Polkaede c.
nar [na-9] prcep sc naer [near]; cj sc heller ikke [nor].
Naraka ['naraka] hind Naraka, Helvede n.
Narbudda [na'9'bAda]. En indisk Flod.
narceln(e) ['na-9siin] chetn Narcein c & n, et Alkaloid i Opium.
Narcissa [na%9'sisa]. En Person i Youngs Night Thoughts, egl Elisabeth Lee, Forfatterens Steddatter. Hos Pope om Mrs. Anna Oldfield (Miss Nancy). Nar- cissus [na'9'sisas] ntyth. Jvf fatuity! narcissus [na 9- •sisas] $ Narcisse c; daffodils and ..
narcosis [na-»'ko"sis] Narkose1, Bedevelse c. narcotic [-'katik] narkotisk, bedevende (Middel, Narkotikon n). narcotlne ['na-9kotin] chem Narkotin c & n, et Alkaloid i Opium, narcotism [-tizm] \ Narkose, Bedovelse c [narcosis], narcotize [ taiz] vt narkotisere, bed0ve.
nard [na-9d] Nardus, Narde. Aim. spikenard; Nardus- salve c.
Nardac ['na'9dak] Nardac, den h0jeste ^restitel i Riget Lilliput.
nardlne ['na-9din] Nardus-, nardusagtig.
Nareda [na'ri-da ?] Hind myth Nareda pi, Brahmas S0nner.
ft ares [nae-az] s.
narghile ['na-ogil(ei)] Nargileh, (tyrkisk) Vandpibe c.
nargil ['na-*gil] $ Kokospalme c. I Sydindien.
nargileh ['na^gileS -11]. Se narghile!
narial ['use-9rial] som h0rer t. Nseseborene, Nsesebor-; Naese-, nasal. nariform ['nse 9rifa-9m] nsesedannet. narine ['nse-arfn, 'narain] Nsesebor-, som h0rer t. Nsese- borene. narisonant ['nse-«ri'so«nant] nseselydende, m. Nseselyd, nasal.
nark [na'»k] si Politispion, Angiver c. Jvf onieel nark vt iagttage, holde 0je med; udspionere.
Narmada [na-»'ma-da] Narmada c, et sanskritsk Navn f. Floden Narbudda.
narp [na'9p] sc Skjorte c. Ifl The SI. Diet.
1 Til vort Narkose svarer — if01ge nogle — paa cngelsk egentlig ancesthesia.
Narragansetbay [nara'gansitbe1] s.
narrate [na're't, 'nareH] vt fortselle, berette. narra- tion [nd'rei/an] Fortselling. Beretning c. narrative ['narativ] fortselle nde, berettende; fortsellelysten git [story-telling]; ~ with age. Pope, narrative ['nara- tiv] Fortselling, Beretning c. narratively [-li] ad fortaellende, beretningsvis. narrator [nd'reHa] For- taeller, Beretter c.
narrer ['nara] P smal &c [narrow].
narrow ['narou] smal [S0m, *Fald hem; Pande fore- head}; smal, snaever, trang [Gade street}, J> krap; lille (*liden), kort; fig snaeverhjertet, snseversindet, trang-
brystet, borneret, spidsborgerlig [ minded]; sc smaa-
lig, p* knuslet [mean, sordid]; si langsom til at op- fatte (*ogs. i Begribelsen), trsehovedet, *ogs. trangstelt
Begribelsen); n0je, nojagtig, indgaaende [close]. Jvf Adj. contract, escape, understanding! where ~est paa det smalleste (*smaleste); a _ [smalt] board; it was a ~ chance that you saw me du havde nser ikke (p* s. det var saa nser du ikke havde) set mig; in a ~ channel & i krapt Farvand ; be in „ circumstances sidde i trange (el. smaa) Kaar; on its ~ end, is. paa H0jkant; a _ escape en kneben Frelse; Slumpelykke c. Som Udraab: godt sluppet! he had a „ escape ban reddede sig kun m. N0d og nseppe, *ogs. det var saa vidt ban slap (el. gik klar, klarede det, klarede sig), p* det var knap og nap; he had a ~ escape from drowning ban var lige ved (*is. ban holdt paa, ban var paa) at drukne; so - was his escape, ogs. saa naer var det gaaet (ham) gait; a ~ [kneben, *p snau] majority; _ seas, ogs. Kystfarvand(e); a ~ shot et Skud p. naert Hold; - side Smalside [edge]; argues the presence of ~ and bigoted views tyder p. Bornerthed, en borneret (el. spidsborgerlig) ... Opfattelse (*ogs. Opfatning). narrow ['narou] Snaevring c. Isser i pi; from your Land's End to our Narrows, narrow [*narou] ad: go ~ tage Volten for snsever. narrow ['narou] vt g0re smallere (*smalere), g0re trangere, indsnaevre [ogs. _ in]; indknibe, sam- mentraekke; faelde, i Strikning; our knowledge is much ~ed, if . . .; by this time the number had been ~ed down [indsnaevret, iudskraenket] to four on each side; it again ~ed in the field of my investigations, narrow vi blive smallere (*smalere), blive trangere, indsnsevres, smalne, smalne af, knibe sig ind el. sammen [til et Straede into a strait]- indsnsevre sig, trsekke sig sam- men [til into]; man tage Volten for snsever [go -]; fselde, tage ind, i Strikning; —breasted [-brestid] smal- brystet; fig snaeverhjertet, snaeversindet, trangbrystig;
cloth Smalklsede: under 29 eng. Tomrner bredt.
Modsat: broad-cloth. Narrowdale ['naro^deil]: ~ Hills, i Staffordshire ; . noon 0: Klokken et. narrowjgauge [-'geidg] smalsporet; a little . railway; — heeled vet senghovet, ogs.* tranghovet. narrowing ['naronirj] Indsnaevring; Faelding c. Ogs. cone, narrowly [-li] ad bi. a. trangt; snaevert; sammenknebet, sammentrukket; n0je, indgaaeude [closely]. Se bench! 1 ~ escaped bl. a. det var naer gaaet mig gait (vt: jeg undgik m. N0d og naeppe . . .); she escaped a collision, though very ~, men kun lige med (*kun med) N0d og nseppe, *ogs. men kun saavidt, men kun netop; look ~ se n0je efter; look too ~ into things tage det altfor n0je; it very _ missed me det havde naer (P* saa naer) truffet mig; search -. narrow|minded snaeversindet, smaalig, smaa-
skaaren, lavpandet; mindedness Smaalighed, Smaa-
skaarenhed, Spidsborgerlighed c, Snseversind n. narrow- ness ['narounes] bl. a. Smalhed, Snaeverhed, Tranghed; fig Suseverhjertethed, Trangbrystighed c [- of heart];
[a- i- u-j osv. lange som i far, feel, fool; ['ba] TryksUmMse; [ft] hat; [ft-] fall; [a] hot; [A] but; [a-] hurt; [a] inner;
nar
nat
the ~ fKnebenheden] of the majority which . . . narrow- souled [-sould] Se narrow-minded!
Narses ['na-asi'z] s.
iiarthex ['na-abeks] ^» Keempefennikel [ferula]; Far- makopa git [formulary]; Narthex, (indre, tilgitret) For- hal c, til en Basilika &c.
Narvaex [na ava'eb] s.
narw(h)al ['na'3wal, -hwal] soo Narhval c: Monodon (monoceros).
nary ['nerij amr P ikke en, ikke et, ingen, intet; ad nej minssel; - cent; ~ tile ingen Hat [no hat]; the em- phatic American negative 'Nary' or 'There you lie, sir'.
nasal ['ne'zl, 'ne'sl] Nsese-, nasal. Jvf twang! -letter, sound, vowel, nasal gr Nasal, Nseselyd, Nsesevokal c; pharm Nysemiddel; antiq Nsese-Stykke, -Panser n. nasalis [na'seUis] soo Nseseabe, Kahau c: Semnopithe- cus nasica [proboscis monkey], nasality [na'saliti] Nasalitet; Nseselyd c; with French -. nasalization [neizl-ai'zei/an] Nasalisering c. nasalize ['neizl-aiz] vt nasalisere, g0re nasal, udtale som Naeselyd; vi tale m. Naeselyd, tale gennem Neesen. nasally ['ne5zl-i] ad nasalt, gennem Nsesen, m. Naeselyd.
nascency ['nasansi] Fedsel, Vorden, Tilblivelse c. nascent ['nasant] tilblivende, (som er) i sin F0dsel, i sin Vorden, som er ved (*som holder paa) at danne (el. udvikle) sig.
naseberry ['ne^barij Sapodillebaer. Af Achras sapota.
Naseby ['neizbi] s.
nash [na/] prov fast; stiv; haard; iskold, kold. Nash [na/]. Se Beau! ~ Point, i Bristolkanalen, s0ndenfor Cardiff, nash [na/] vi sc pjatte, prate; vsere uforskam- rnet; gab Uforskammethed c. Nashville ['na/vil] s.
nasicorn ['neizika>9n] naesehornet, med et Horn p. Naesen. nasiform ['ne'zifa-am; 'naz-] nsesedannet.
Nasmith, Nasmyth ['netemib] s. Is. A. Nasmyth, skotsk Landskabsmaler, og Patrick ~, skotsk Land- skabsmaler f 1831. Jvf Hobbema!
nasolabial [neizo'le^jal] nasolabial, som h0rer t. Naese og Laeber. nasopalatal [-'palatal] nasopalatal, for- bundet baade m. Nsesen og m. Ganen; the ~ aperture. nasopalatine [-'palat(a)in]. Se nasopalatal! the ~ nerve.
nassa ['nasa] Dvsergkonk c.
Nassau ['nasa', -sau] s.
nassi ['nasi] hind kogt Ris c.
nast [na'st] prov Smuds, Skarn n. nastily ['na'stili] ad sekelt, vsemmelig, &c. nastiness [-nes] ^Ekelhed, Vsemmelighed c.
nasturtium [na'sta'/am] $ Karse c.
nasty ['na'sti] sekel, vsemmelig, *P ogs. ufysen, ufyse- lig; skidden, smudsig; p slem, vranten, *vond, grsetten; a ~ affair, ogs. en grim Historie, ogs.* en sekel Affsere; _ [ogs. styg] behaviour; ~ day, isser: en Dag med Duskregn; Jack ~ Gnavpose, *Grsettenpeis c; Jack Nasty s and ladies' maids. T. Hughes, Tom Brown's Sch. D. I. Ill; _ rain, isser: Duskregn; ride ~ g0re sig udtilbens, seette sig p. Bagbenene, *ogs. slaa sig vrang. Christmas Stories 345 T [ride rusty].
nasua ['nasjua, 'najua] Coati, Neesebj0rn c.
nat [nat] hind Aandevsesen n, Aand c. Nat [nat]. Forkortet f. Nathanael.
Natal [na'tal, -'ta-1] Natal n. natal ['neUl] F0dsels-, F0de-; _ hour, natal ['neHl] anat natal, Balde-, Saade-; the ~ callosities of monkeys. Jvf nates!
natant ['neHant] is. $ sv0mmende. natation [na- tei/an] f Sv0mmen c. natatores [ne'ta'ta'riz] "^ Sv0mme- fugle pi. natatorial [-'ta rial] Sv0mme-; > birds, nata- tory ['neHatari]. Se natant, natatorial!
natch [nat/] Kryds n, Korslaend, p. Slagtekvaeg; prov Bedrift, *6gs. Bragd c; ~es, provinsielt ogs. Skydeskaar pi [embrasures of a battlement]; a rare _; — bone Haleben [aitch (or edge) bone].
Natchez ['natji(-)z] Natchez pi (n), Indianerstamme (By) i Nordamerika. Natchitoches ['naki'ta/, -tou/, Hat/i'tat/iz]. Grevskab & By i Nordamerika.
nates ['ne^rz] pi anat Ssede(t) sg [buttocks].
Nathan ['ne^ban] s. Nathanael [na'bauael], Nathaniel [na'banjal] s.
natheless ['ne'Sales], nathless ['ne'Sles; 'nab-] ad git & poet ikkedesmindre [nevertheless].
natica ['natika] Navlesnekke c.
nation ['nej/an] p ford0mt, forbistret [damnation, tarnation]; girls are a - deal of trouble Pigeb0rn er Fandens (ogs.* forbistret, *ogs. Fanden saa) brydsomme. nation ['nei/an] Nation c, Folk, Folkeslag n; the Six Nations «Nationen», en vis Indianerstamme; the law of -s Folkeretten; the Street of Nations Nationer- nes Gade (Paris 1900). national ['na/anal] national, Folke-; faedrelandsk; ensidig national, chauvinistisk. Jvf anthem! a ~ calamity, ogs. en Landsulykke; certificate of ~ character Nationalitetsbevis n; - church Statskirke, Folkekirke, Landskirke; on matters of ~ concern i landsvigtige Anliggender; _ debt Statsgseld; . guards Nationalgarde; ~ property Statsejendom; - reservists ^ Nationale; _ school Folkeskole; the „ will Almen- el. Folkevillien; too ~ to be fair or impartial. nationality [na/a'naliti] Nationalitet c. nationalization [na/analai'zei/an] Nationalisering c, i flere Tilflf. nation- alize ['na/analaiz] vt nationalisere : g0re national el. folkelig; optage, *ogs. indforlive; g0re t. Statsejendom, *ogs. Isegge under Nation en; « the land of a country. native ['neHiv] F0de-; naturlig; indfodt; 200 & $ hjem- meh0rende [i, paa in, to]; min naturlig, ren, gedigen. Jvf abandon! ~ city or town F0deby, Hjemstad; - country (hst land) F0deland, Fsedreland; they had a ~ [naturlig, medfadt] dread of this dismal place; ~ [naturlig(t)] humour; ~ indigo % is. Vajd c: Isatis tinctoria; the ~ [de Indf0dtes] name of . . .; ~ parish F0debygd; _ [Landets egne, indenlandske] produce; . regiment Regiment af Indf0dte, indf0dt Regiment; _ [naturligtj saltpetre; ~ silver, ogs. S01vstuffer pi; our » soil, isser: den Jord(bund), hvori vi er voksede op; their _ speech deres Hjemlands Sprog (el. Maal); nickel occurs in a ~ state [i Naturen] only in meteoric stone. native ['ne'tiv] Indf0dt c; sc F0dested n [place of his nativity]; ~s, ogs. Milton0sters : fra Milton i Kent (smaa, segformige); si 0sters, Dummerhoveder; a ~ of, ogs. en Hand (Kone) fra . . ., ogs. ^ & soo: som bar (el. h0rer) hjemme i . . .; a ~ of Copenhagen en indf0dt K0benhavner; f0dt i K0benhavn. nativedom ['neltiv- dam] de Indf0dte; know st of the ways of ~. natively ['neHivli] ad bl. a. naturlig; i Naturen. nativism ['ne5- tiviszm] Nativisme c, Begunstigelse af Indf0dte. nativist [-ist] nativistisk, stemt f. at begunstige Indfodte; s Nativist c. nativity [na'tiviti] F0dsel; Nativitet c, i Astrologi; calculate (or cast) his ~, ogs. stille bans Horoskop; in memory of his ~, om bans F0dssl; the house (place) of his ~ bans F0dehus (F0dested).
natka ['natka]. En Art Tornskade [shrike]. Webster.
Natolia [na'to«lia] Natolien, Anadoli, Lilleasien n.
natral ['natral] p naturlig [natural(ly)].
natrium ['ne'triam] chem Natrium n. Aim. sodium.
natrix ['neHriks] Snog c.
natrolite ['natrolait, 'nej-] min Natrolit, Mesotyp c. natron ['neHran] (naturligt) kulsurt Natron.
hate; [o«] so; [ai] /; [au] out; [6] the- [b] thin; [/] she; [3] measure; [n] sing; [a, d, e] osv. vaklende med [a].
nat
Nan
natter ['nataj vt prov drille, *is. erte.
natterjack ['natadgak] Strandtudse c: Bufo calamita.
nattily ['natili] ad fint, net, psent. nattiness [-ues] Finhed, Nethed, Psenhed c.
Natty ['nati]; -Bumppo, «Lsederstr0mper», en Person der forekornmer (tildels under andet Navn) i flere af J. F. Coopers Romaner. natty ['nati] fin, net, psen; nimble-fingered and ~ in all domestic duties.
natura [ua'tjuaro]; in rerum „ if01ge Tingenes Natur [in the nature of things]; is it (the coach) in rerum ~? er deu virkelig til? Scott, Antiq 5 T.
natural ['nat/aral] naturlig; jsevn, om Vsesen; naturtro [true to nature]; sc lun, mild [genial]; sc git segte [legitimate]; ~ beauty, bl. a. Natursk0uhed; ~ day & Etmaal n; ~ elevation H0jdeforhold n & pi; F „, i Musik: rent F; _ history Naturhistorie ; naturhistorisk; ~ science Naturvidenskaben ; above their ~ size, ogs. i overnaturlig St0rrelse; it does not come ~ to me det falder mig ikke naturligt; as - as life livagtig. natural ['nat/aral] t Indf0dt, *ogs. Indf0ding; p Idiot, *ogs. Tomsing; p Naturstok c; £ Kvadrat, Opl0sningstegn n, — born indf0dt. naturalesque ['nat/aralesk] naturlig, som kommer Natureu (temmelig) naer, om Dekoration. naturalism [-lizm] Naturtilstand; Naturalisme c. natur- alist [-list] Naturforsker; Naturalist c. naturalistic [nat/ara'listik] naturalistisk. naturalization [nat/aralai- 'ze^an] Naturalisation c; take out letters of ~ lade sig naturalisere. naturalize ['nat/aralaiz] vt g0re naturlig; naturalisere, ogs. fig; $ & soo akklimatisere, *akklima- tere; vsenne [Vinstokken t. et koldt Klima the vine to a cold climate]; custom -s labour, study; , foreign words; he ~d himself a [lod sig naturalisere som] Dutchman, naturally ['nat/arali] ad naturlig; som naturligt (el. rimeligt) er (. . . var); af Naturen [frygtsom timid]; naturtro; as ~ as possible, bl. a. paa den natur- ligste Maade af Verden; the consequence, the effect - | follows . . . naturalness ['nat/aralnes] Naturlighed c.
nature ['nejt/a] Natur; Naturen. Se vi bear up, 2. course, dame, debt, good-nature, ill-nature, nurture ! madam (or mother) _ Moder Natur, it was [laa i, laa til] his ~; custom (or habit, use) is second _ Vanen er den anden Natur; the habit had become (his) second ~ (or as a second ~ to him) denne Vane var blevet ham t. en anden Natur; det var gaaet ham i Blodet1; beside _ unaturlig; beyond ~ overnaturlig ; by _ af Naturen; by the ~ of the case efter Forholdets (el. Sagens) Natur; draw from ~, isser: tegne efter Naturen; from the _ of the ground p. Grund af Terrsenforhol- dene; a present which, from its very ., [efter (el. ifalge) sin Natur] can be no secret; orpiment occurs in -, i Naturen; it was in [det laa til, i] his _; in the (very) _ of things if01ge Tingenes Natur 2; die in the course of ., af Alderdom; in the order of _ efter Na turens Orden; force in (or of) ~ Naturkraft; child (law) of , Naturbarn (Naturlov); fjas become part of his - \ er gaaet ham i Blodet; a principle distinct from all \ other powers of -, Xaturkrsefter; figures about two- thirds the size of „, i to Trediedele af den naturlige Sterrelse; in his days of _ i hans K0dsDage; the supposition is of its very - [if01ge sin Natur] inadmis-
1 and I hope 'twill tache you to have more nature : [naturlig Felelse] for yer sister. Chambers's Miscellany No. 152. 3.
2 in the nature of... Undertiden overfledigt og uoverssetteligt : the appointment of Judge B was in the nature of an oversight.
' sible; in a state of ~ i Natur tilstanden; in ~'s garb, J in a complete state of „ in puris naturalibus; (almost) in a state of ~ i dybeste Neglige; return to a state of -, til Naturtilstanden; go (or walk) the way of . gaa alt K0d(et)s Gang; imitate to - livagtig (el. skuffende) efterligne; a description so true to - en saa natursaud Skildriug. nature ['ne^t/a] sc agr som af sig selv baerer Graes, selvgroende; rig, nserende, om selvgroet Grses; - grund; _ hay. Matured ['ne^t/adj. I Sinstgg: af i